FOTO: FILMWEB

3D-filmer er i vinden som aldri før. Løvenes Konge er den første i rekken av flere Hollywood-klassikere, som i løpet av de neste årene, skal bli gjennomopplivet i det populære formatet.

Originalt ble filmen utgitt i 1994. Vel plassert i en rekke av anerkjente Disney-utgivelser som “Den lille havfruen”, “Skjønnheten og Udyret” og “Aladdin”. Filmen var en av de siste i tegnefilmens æra som ble en virkelig publikums- og kassasuksess.

Filmens handling

Løvenes Konge er historien om løveungen, Simba, som en dag skal bli konge over løveriket. Hans onde onkel, Scar, har derimot andre planer, og gjør alt han kan for å ta over tronen. Den unge løven blir lurt til å tro at han drepte sin egen far. Han flykter derfor fra riket og sin rettmessige plass som konge.

Løveungen vokser opp utenfor løveriket hvor han møter en surikat og et vortesvin ved navn Timon og Pumba. Disse blir hans eneste venner og familie til han som voksen møter på sin barndomsvenninne, Nala. Hun er blitt sendt for å hente hjelp.

Simba må nå møte fortiden han så lenge har forsøkt å flykte fra og kjempe mot sin onde onkel og for sin rettmessige plass som konge over løveriket.

En vellykket film

Løvenes Konge inneholder alle de ingredienser en vellykket film behøver. Den har en engasjerende historie, morsomme og fargefulle karakterer, for å ikke snakke om et formidabelt lydspor - som i sin tid, tok med seg to Oscar-statuetter.

Historien er fremdeles like engasjerende og aktuell som den var for 17 år siden.

Men er en re-utgivelse i 3D virkelig nødvendig?

2D versus 3D

Filmen er originalt laget som en 2D-film, og det vises. Ser man på en av Disneys nyere filmer; “En Julefortelling”, får man klart en helt annen 3D-opplevelse. Her bruker man 3D som en del av selve historien, ikke bare en dimensjonerende effekt lagt til i etterkant.

3D-formatet er i En Julefortelling med på å formidle historien på en effektiv måte. En får følelsen av å fly over Londons gater i det kamera tar deg med, svevende, over byens mange hustak. Nå kan det nevnes at “En julefortelling” er særdeles god når det gjelder 3D, også for dagens standard.

I Løvenes Konge er ikke 3D-formatet særlig merkbart, med unntak av et fåtall scener. Opplevelsen formatet gir er ikke noe særlig stort sprang fra å se den hjemme i sin egen stue.

Film for et nostalgisk publikum

Flere av publikummerne i salen hadde stort sett det samme å si; de forventet ikke mye ut av filmens 3D, men det var Løvenes Konge, så de måtte se den. For min egen del hadde det ikke spilt noen rolle om filmen hadde blitt vist i 2- eller 3D, for dette er en film en må se for opplevelsens del alene.

Jeg vil tro Løvens Konges 3D-utgivelse har mest å si for filmens originale publikum, som igjen vil se filmen på kino på grunn av nostalgia. Men formatet åpner også mulighetene for å nå et nytt publikum. Et publikum som har vokst opp med dataanimasjon, og gjerne synes tradisjonell håndtegnet animasjon er foreldet og kjedelig.

På kinoforestillingen var flertallet av publikummerne mellom 20 og 30 år. Et fåtall av den yngre garde kunne oppdages. Riktignok deltok jeg på en forestilling med originalversjonen av filmen, de yngste vil trolig foretrekke den norske.

Gamle klassikere til 3D-format

Løvenes Konge er som sagt bare den første i en rekke av gamle klassikere som skal se nytt liv på kino. James Camerons Titanic dukker igjen opp på det store lerretet i løpet av våren 2012. Det samme gjør den første av Georige Lucas’ Star Wars-filmer og en annen fra Disneys gullrekke; Skjønnheten og Udyret.