Amalie Aarrestad Erevik (22) har drevet med hester siden hun var åtte år. Nå instruerer hun i dressurridning og lever et travelt stall liv på Hommersåk.

Jeg ankommer stallen hvor den entusiastiske hestejenta legger ned mange  timer daglig. Å ha to hester på fôr, i tillegg til rideundervisning og trening av andres hester er tidkrevende.

Det er heldigvis kort vei til stallen. I en koselig hytte midt på tunet, omringet av stall, ridehall og luftegårder for hestene, bor Amalie. Jeg besøker henne nettopp her, og vi slår av en prat.

Bitt av basillen som barn

- Når fikk du øyene opp for hest?
- Jeg begynte vel å mase på mamma om å begynne på rideskole allerede da jeg var fem, men fikk ikke begynne før jeg var åtte år. Jeg vet ikke hva som gjorde hester og ridning så spennende, men jeg husker at datteren til en venninne av mamma fortalte meg om en rideleir hun hadde vært på. Jeg ble fristet, og har vel vært hekta siden.

Amalie begynte å ri i rideskolen på Sandnes og Jæren , og etter hvert ble hun en gjenganger også i stallen på hjemstedet, Hommersåk, hvor hun jobber i dag. Hun fikk hjelpe stalljentene med møkking og andre oppgaver, noe hun syns var veldig stas den gangen. I sommerferier dro hun på rideleir.

Noen år eldre og erfaringer rikere, fikk hun omsider lov til å ha ponnien Eros Picasso på fôr. Hun fikk stelle, ri og delta på stevner med han.

Senere begynte hun å stelle hestene til Live Skatvedt, som har betydd mye for Amalie i årenes løp.

Tro mot lidenskapen

Amalie begynte på Fjordane Folkehøyskole i Sogn og Fjordane i 2008. Der fyltes dagene med beslagtimer, fôringslære, avlslære og veterinærfag. Så var det ridetimer i sprang og dressur, samt kjøreundervisning. Med andre ord; kun hesterelaterte fag.

- Det var veldig kjekt, selv om det var uvant å bo så langt hjemmefra. Så lærte jeg utrolig mye både om hest, og meg selv.
- Åpnet dette nye dører for deg?
- Definitivt, sier Amalie ærlig.

Hun kom hjem fra folkehøyskolen i mai 2010. En måned senere var hun igjen pakket og klar til avreise, sammen med hesten Urano. Denne gangen stod Oslo for tur.

Roger Frøyland, ridelæreren hennes på folkehøyskolen, anbefalte henne til en jobb på hestesenteret til den internasjonale Grand Prix rytteren Siril Heljesen.

- Det var veldig hardt å jobbe på hestesenteret i Oslo. Det ble lange dager med tungt stallarbeid, og mye ridning. Jeg rei og trente forskjellige hester, så trente jeg til NM med Urano.

Amalie understreker at hun fikk mye erfaring igjen for alt arbeidet. Hun kvalifiserte seg til norgesmesterskap for unge ryttere i mars 2011.

Nye utfordringer

I august 2011 dro den hardt arbeidende rytteren til Kristiansand for å delta på et elitestevne, og deretter NM.

- Vi bodde i en leilighet i åtte dager. Vi startet oppholdet med to dager på elitestevne på Epona Ryttersenter. Der fikk jeg 1. plass i min klasse, så det var kjempegøy. Så var det to dager med pause, før NM. Der endte jeg på en 6. plass.

- Ble du fornøyd med resultatet?
- Urano er en god hest, men ikke akkurat en hest av internasjonalt  kaliber, og tatt i betraktning at han har såpass lite rutine, så syns jeg resultatet var bra.
Hun gjentar at hun er veldig fornøyd med seieren på elitestevnet.

Den siste halvdelen av 2011 tilbrakte Amalie i Danmark. Hun jobbet hos Team Møllen ved berider Jørgen Christensen. Ikke overraskende fyltes dagene med det hun liker best - nemlig hest.

- Jobben bestod for det meste av ridning, klargjøring av hester og stallarbeid, forklarer Amalie.

Dressur foran sprang

Å håndtere et dyr som er bortimot ti ganger din egen vekt krever guts. Å sveve over hinder på ryggen til dette dyret i tillegg, kan for mange virke skremmende. Amalie vegrer seg også, og sverger til dressurridning.

- Det er ikke det at jeg er pysete. Jeg kan godt sitte på en hest som steiler og bukker. Kanskje det er hindrene, og det faktum at jeg kan smelle rett i en bom hvis jeg detter av.

Dressurridning er utfordrende, men i større grad innenfor Amalies komfortsone. Hun forklarer at det å øve på, og lære nye ting, konkurrere og ha det samspillet med hesten er det som gjør dressur så utrolig gøy.

- Dressur er best! sier hun bestemt, og trekker på smilebåndet.

Den beste opplevelsen Amalie har hatt på hesteryggen var når hun og Urano stakk av med seier på Epona Ryttersenter. Det er tydelig at hun håper på flere slike øyeblikk. Nå vil hun trene mye, for å  gjøre det bra i den kommende stevnesesongen.

Framtiden

På sikt drømmer Amalie om å få råd til en skikkelig god hest som hun kan konkurrere med som seniorrytter, både nasjonalt og internasjonalt. Men akkurat nå vil hun konsentrere seg om jobb, og litt andre ting.

- Jeg har vært på jobbintervju i en klesbutikk, og så krever jo hestene og stallen sin tid.

Amalie har lyst til å begynne på skole etter hvert. Hun har nok å henge fingrene i, men understreker at hun liker det. Det er ingen tvil om at denne jenta kan å utrette hva enn hun måtte ønske. Og når hun gjør det, så gjør hun det bra.

- Hvem har betydd mest for deg gjennom årene med hest og ridning?
- Må jeg nevne en? Live Skatvedt, Roger Frøyland og Siril Helljesen har hjulpet meg masse. Jeg må nok si at Live har  vært den største støtten for meg. Det er henne jeg ringer - og rådfører meg med, hvis det trengs. Hun stiller alltid opp.

- Hvordan ser du deg selv om ti år?
- Den var vanskelig. Jeg er forhåpentligvis ferdig, eller nesten ferdig utdannet psykolog. Så har jeg en fin hest, og kanskje en kjæreste, sier Amalie, og smiler lurt.