Hårreisende i Sola kirke

Produsent og pianist, Beth Elin Byberg sin konsert, ”Til minne om”, var en mektig og rørende opplevelse. Hennes spennende miks av artister fungerte svært godt.

Foto: Erik Schjenken

Når hårene på armene reiser seg må man kunne kalle det mektig, og hårene reiste seg flere ganger under konserten i Sola kirke på lørdag. Sangprestasjonene var tidvis i stjerneklassen, og det samme var musikken. Det var en variert musikkopplevelse glimrende satt sammen av produsent Beth Elin Byberg.

Spennende

Variasjonen i musikken med noe kjent og noe mindre kjent, artistene og ikke minst hvor musikken kom fra gjorde konserten uforutsigbar og spennende. Konserten var aldri kjedelig og full av overraskelser.

Overgangene mellom de ulike numrene var nydelig regissert, og den første overraskelsen kom da sju år gamle Georg Byberg, plutselig sang ”Ingen er så trygg i fare” fra midt mellom kirkeradene. Slik varierte det hele tiden med sang fra ”scenen” til ulike nummer fra galleriet og blant publikum.

Det lå etter hvert en spenning i hvor neste artist ville dukke opp, og dette skapte både humor og uforutsigbarhet. Enkelte ganger under konserten tok jeg meg i å kikke meg rundt for å se om jeg kunne oppdage neste artist.

– Omtrent som å være på David Copperfield når han får ting til å dukke opp blant publikum, var det en som ganske treffende beskrev det etterpå.

Flere som gråt

Med tanke på konsertens tittel: ”Til minne om”, er det ingen tvil om at Byberg har lykkes med budskapet sitt. Musikken og opplevelsene gjorde at man flere ganger ble hensatt i tanker om noe eller noen, og jeg så flere som gråt under de ulike fremføringene.

Spede men rene barnestemmer er i seg selv rørende, men mannskoret med sin dype baryton, akkompagnert av munnspill, orgelmusikk, piano og klokkeklare sangprestasjoner traff med en kraft som er vanskelig å beskrive annerledes enn ”hårreisende” godt.

Jeg ble selv hensatt i tanker om sommerens tragedie på Utøya da Kjærvoll Sunde fremførte ”Då barnå forsvant”.

Glimrende produksjon

Det går ikke an å sette en sjanger på konserten. Til det var variasjonen for stor, men det var også selve styrken til konserten. Ikke ett eneste kjedelig øyeblikk sier sitt. Samtidig var det en følelsesmessig berg- og dal bane.

Byberg hadde satt sammen konserten til et sammenhengende nummer, men den ble til tider ”avbrutt” av spontan applaus, og man kunne nærmest føle varmen fra publikum.

Artistene

Sola mannskor består av godt voksne menn, og for en med mangelfull erfaring med korsang var dette et spennende bekjentskap.

Når jeg så rundt meg så jeg flere som satt med lukkede øyne under mannskorets fremføring, og når jeg gjorde det samme følte jeg en stemning det er vanskelig å sette ord på. Musikk kan være mektig, og dette var et mektig øyeblikk.

Søsknene, Georg og Lene Byberg på henholdsvis 7 og 12 år utgjorde en rørende kontrast til mannskoret, og fremkalte smil og en følelse av godhet inne i meg.

Georg Byberg

Foto: Erik Schjenken

Det føles urettferdig å trekke frem ett eller flere numre fremfor andre, men noe utpekte seg likevel. For det første var selve produksjonen i seg selv en suksessfaktor, men Hege Kristin Kjærvoll Sunde sin klokkeklare sang var i en klasse for seg. Hvis det var noe jeg skulle ønske meg måtte det være mer av Kjærvoll Sunde. Hennes tolkning av Sigvart Dagslands ”Sangen om gleden”, og ikke minst hennes Eva Cassidy inspirerte fremføring av ”Somewhere Over the Rainbow” var store prestasjoner, og Hege Kristin Kjærvoll Sunde er verdt en konsert i seg selv.

Hege Kristin Kjærvoll Sunde. Beth Elin Byberg i bakgrunnen

Foto: Erik Schjenken

Kirken som konsertarena

Akkompagnert av Beth Elin Byberg på piano og Viggo Fagerjord på orgel ble dette en strålende musikalsk aften, innrammet i en vakkert lyssatt Sola kirke.

Det slår meg at kirken som konsertarena er undervurdert, og at selve kirkerommet var med på å løfte opplevelsene og gi de en ekstra dimensjon.

Allehelgensdag markeres gjerne med at man tenner lys til minne om de døde, og allerede på vei inn i kirken ble man satt i stemning med alle faklene som var tent utenfor. Lyssettingen inne i kirken var rett og slett nydelig, og alteret var rammet inn i et mystisk og drømmende blått lys.

Konserten var opprinnelig planlagt holdt ute på kirkegården, men på grunn av været ble den flyttet innendørs i siste øyeblikk. Dette la på ingen måte noen demper på konserten.

Godt samspill

Mot slutten sang de to yngste artistene, søsknene Byberg duett til akkompagnement av Georg Pollestad på munnspill. Søsknene sto langs veggen på hver sin side i kirkerommet, samtidig som Pollestad beveget seg rundt mens han spilte. Dette krevet litt av oss som publikum og gjorde det til et levende og effektfullt nummer. Det gav på et vis litt assosiasjoner til teater, noe som ytterligere bidro til at opplevelsen ble så variert.

Georg Pollestad

Foto: Erik Schjenken

Etter konserten ble det servert varm drikke, og man fikk treffe artistene ansikt til ansikt. Dette var rett og slett litt stas. Nærkontakt med artistene etter en konsert er jo ikke vanlig så dette var spennende for fler enn meg. Det var altså ikke bare et samspill mellom artistene under selve konserten, men et samspill mellom artister og publikum etter selve konserten. Glimrende!

Opera i fjøset

Beth Elin har også tidligere satt opp ”eksperimentelle” forestillinger, som for eksempel forestillingen ”Fjøsopera” hvor forestillingen foregår inne i et fjøs, og publikum sitter på høyballer.

Byberg har utviklet et opera-konsept som blander humor og opera, og på bestilling skreddersyr hun også underholdning til firmaer.

På www.operaindisguise.no kan man finne mer informasjon om events, tidligere og kommende forestillinger.

Mange jern i ilden

Byberg er i full gang med å planlegge en forestilling for barn som har navnet ”Monsteropera”, og en to måneder lang turne i Danmark står for døren.

I april skal hun sette opp en musikalforestilling på Utstein kloster sammen med Hege Kristin Kjærvoll Sunde. Tittelen blir, ”Gjen-om-ferd på klosteret”. Bakteppet er at det visstnok spøker på Utstein kloster.

Nytenkende

Man blir slått av engasjementet til Byberg når hun prater om prosjektene sine, og samtidig blir man nysgjerrig på å oppleve de. Hun må kunne sies å representere noe utradisjonelt og spennende, og samtidig representerer hun kanskje et hull i dagens kulturtilbud.

Det mangler ikke på konserttilbud i norske byer, og avisene er fulle av annonser for mer eller mindre kjente artister. Problemet er bare at konserter fort blir strømlinjeformete og forutsigbare. Nettopp her bidrar Byberg med nytenkning.

Hennes valg av artister, ulike i alder og sjanger, eksperimenteringen med å variere hvor de opptrådte fra, lyssettingen og den generelle kvaliteten på produksjonen løftet dette til en ny opplevelse som jeg gjerne opplever igjen.

Beth Elin forteller at konserten i Sola kirke var en del av hennes masteroppgave som hun holder på med på Iceland Academy of Arts.

Hvis det hadde vært opp til undertegnede hadde hun fått en soleklar A.

Beth Elin Byberg

Foto: Facebook (med Bybergs tillatelse)

Alder: 39.

Fra: Sola i Rogaland.

Sivilstatus: Singel.

Bor: For tiden på Island hvor hun studerer.

Utdannelse:

Rogaland musikkonservatorium

Royal Academy of Music i London

Iceland Academy of the Arts

– Hva er du mest fornøyd med?

– Jeg er spesielt fornøyd med kommunikasjonen. Det at de ulike numrene ble fremført fra ulike plasser inne i kirken krever god kommunikasjon. Vi er en miks av amatører og profesjonelle, men samarbeidet gikk smertefritt, svarer Byberg.

– Det at vi måtte flytte konserten innendørs i siste liten, krevet mental omstilling, og jeg er imponert over at alle taklet omstillingen så lett, sier hun.

Også lyssettingen trekker hun frem som bra. – I og med at det var en markering av allehelgensdag, er jeg fornøyd med at lysene bidro til rett stemning. Jeg mener at det eksisterer et behov hos publikum for en slik konsert, sier Byberg, og minner om at allehelgensdag er en dag for å minnes de som har falt bort.

– Er du fra en typisk musikerfamilie?

Beth Elin ler hjertelig og forteller at hun ikke er det. – Faren min ble fritatt for musikk på lærerskolen, sier hun leende.

– Det var hans manglende musikalitet som fritok han, så det er ikke der jeg har det fra, smiler Byberg.

Hun forteller at hun har to brødre som spiller, men at dette er på hobbybasis.

– Kan du leve av dette?

– Ja, men jeg er helt avhengig av sponsorer sier hun. Konserten i Sola var et risikoprosjekt siden inntektene avhang av hvor mange som kom, men heldigvis kom det mange, sier hun.

– Heldigvis er det bedrifter og ulike instanser som er villige til å bidra økonomisk, hvis ikke hadde det ikke vært mulig å jobbe med dette.

Kinderegg

Konserten representerte noe nytt, og jeg håper Byberg og hennes samarbeidspartnere får de midlene de trenger til å fortsette med å sette opp konserter.

Miksen av ”tårevåte” sanger til humoristiske tolkninger fremført av unge og gamle i skjnn forening, kombinert med det spennende arrangementet gjorde at man fikk et kulturelt ”kinderegg”. Ingenting manglet, og det var noe for enhver smak.