Har du noen gang lurt på hvordan en tornado oppstår? Eller har du alltid hatt lyst til å vite hvordan en bilmotor virker? Svarene på disse spørsmålene og mange flere finner du på Vitensenteret i Trondheim.
– Brrrrrrrrr! Ding! Pling!
Foran meg står en oransje robot bak et glassvindu og utfordrer meg til duell. Hvem av oss er flinkest til å føre en metallring langs et svingete rør uten å berøre selve røret?
I beste Lucky Luke-stil aksepterer jeg utfordringen og gjør meg klar til å yte mitt beste. Full av spenning trykker jeg på startknappen og griper metallringen. Roboten løfter sporenstreks på armen og tar fatt på den kronglete løypa.
Jeg glemmer min egen arbeidsoppgave i et øyeblikk og blir stående og beundre millimeterpresisjonen til den durende roboten. Plutselig husker jeg utfordringen som innebærer å holde følge med den robotiske armen, og jeg begynner å konsentrere meg om mitt eget løp.
To forskjellige utgangspunkt
Et halvt minutt senere er både jeg og roboten i mål – samtidig! Jeg var like rask som maskinen! Den eneste forskjellen er at jeg berørte røret et titalls ganger, mens min motstander fullførte med mekanisk stil.
Slukøret takker jeg for kampen, mens roboten svinger seg fornøyd tilbake til start. Det er akkurat som jeg kan høre den si: Haha, enda en ”storkar” som trodde han kunne hamle opp med meg!
Jeg beveger meg bort fra maskinen og trøster meg selv med at det er menneskelig å feile.
I tillegg har jeg evnen til å tenke selv og gjøre mine egne valg i motsetning til roboten. Og det er uendelig mer verdt enn seieren i en metallringmatch. Touché!
Populærvitenskapelig opplevelsessenter
Selve utgangspunktet for vår ”cowboyduell” er så langt fra en nedstøvet gate i Det Ville Vesten som det er mulig å komme. Kampen utspilte seg nemlig på Vitensenteret i Trondheim en frisk lørdag formiddag i oktober.
Her er den konkurranseglade roboten en del av et enormt spekter av teknologiske saker og andre utstillingsobjekter. Disse gjenstandene er spredt rundt om på flere etasjer. I utvalget finnes alt fra sykler med propell til bølgebasseng, gamle biler og moderne simulatorer.
Vitensenteret i Trondheim omtales som et populærvitenskapelig opplevelsessenter. Siden 1997 har utstillingen holdt til i den gamle, ærverdige bygningen i Kongens gate 1 som tidligere huset Norges Bank. Bygningen ble oppført så tidlig som i 1833.
Et av formålene med senteret er å formidle kunnskap om teknologi og naturkunnskap på en interaktiv og engasjerende måte. Derfor er senteret spekket med stasjoner og gjenstander som er avhengig av strømtilførsel eller bevegelse for å virke.
Konsekvensen er at de aktiveres først når publikum bidrar i prosessen, enten ved å trykke på en knapp, sveive på et håndtak eller tråkke på en sykkel.
Et potpurri av estetikk
Selv om mitt besøk startet med et nederlag mot metallringroboten, blir jeg straks i godt humør igjen. Her på Vitensenteret er det alt for mye merkverdig å se til at jeg kan gå rundt å være sur.
Jeg begynner å vandre innover i lokalet, mens jeg studerer de merkelige utstillingsobjektene. Rett som det er ser jeg vifter som spinner, røyk som bader seg i luften og lys som blinker. Overalt hvor jeg går, hører jeg at det durer, plinger og tøffer fra de ulike innretningene.
Det er som jeg har åpnet dørene inn til Willy Wonkas sjokoladefabrikk, der noen har spist opp all sjokoladen og bare maskinene står igjen.
Odøren i de første rommene er en ironisk blanding av tannlegekontor og bakverk, ettersom matlukt fra senterets butikk siver inn i utstillingsområdet.
Omdannelse av energi
Med ett hører jeg plaskelyder idet jeg nærmer meg et blått rom. Jeg kikker inn og får øye på et lite basseng og en forunderlig maskin. Etter å ha tatt konstruksjonen nærmere i øyesyn, finner jeg ut at det er et vannkraftverk i miniatyr som genererer strøm til en lampe.
Vannkraftverket fungerer slik at publikum drar gjentatte ganger i en pumpe og dermed skaper bevegelsesenergi i vannet. Deretter treffer vannet turbinskovlene og skaper rotasjonsenergi som så blir til elektrisk energi via en generator.
Vannrommet huser også andre snodige innretninger som involverer det våte element, og i naboværelset står det et basseng som simulerer flodbølger.
Familievennlig
Idet jeg forlater vannrommet og går tilbake til hovedgaten, er det en ting som slår meg. Det er veldig stor aldersspredning blant de besøkende på Vitensenteret denne dagen.
Her er det alt fra pensjonister, småbarnsforeldre, ungdommer og barn. Spesielt barna gjør seg bemerket. Rett som det er hører jeg livlig barnelatter som blander seg med de mekaniske lydene.
Mitt inntrykk av et variert publikum bekreftes når jeg snakker med en av guidene ved senteret, Ellen Torsæter Hoff. 25-åringen fra Trondheim har jobbet på Vitensenteret i fire år, og har naturlig nok sett mange besøkende komme og gå.
– De som kommer hit er alt fra besteforeldre til småbarnsfamilier og studentpar på date, opplyser hun.
Ellen tror at de mange forskjellige stasjonene er årsaken til at konseptet treffer så bredt.
– Alle som liker underholdende aktiviteter trives like godt, sier hun.
Vil motivere barn og unge
Som en av guidene ved Vitensenteret skal Ellen sørge for at de besøkende hygger seg og samtidig lærer ny kunnskap. Ifølge senterets målsetninger er det spesielt viktig at de unge får utbytte av besøket.
En av grunnideene bygger på at barn og unge skal motiveres til å velge naturvitenskapelig og teknisk utdanning, fag og yrker. I tillegg forsøker institusjonen å inspirere de unge til nyskapning og gründervirksomhet.
Derfor har Vitensenteret et omfattende undervisningstilbud som er tilpasset barnehager og skoleklasser, i tillegg til selve utstillingen. Flere av tilbudene gjelder ikke bare i senterets lokaler. De ansatte reiser også rundt på skolene og bringer vitenskapen med seg til elevene.
Serviceinnstilt: Ellen Torsæter Hoff (t. h.) er guide på Vitensenteret i Trondheim. Her sammen med kollega Elina Klungvik. Alle foto: Arne Gunnar Killingbergtrø.
Astronauter i alle aldere
I et hjørne i Vitensenterets største rom finner jeg et stort og merkelig hjul som er kledd i de norske fargene. Denne runde saken kalles Orbitron og er ifølge guiden en av de mest populære attraksjonene.
Orbitron har tre ringer og plass til en person i midten. Vedkommende blir under prøveturen festet til hjulet og kan ved egen kraft ”flyte” fritt i alle retninger, ikke ulikt en astronaut i verdensrommet.
Det er en oppsiktsvekkende enkel, men samtidig utspekulert konstruksjon.
Mye artig å se
Mens jeg står og beskuer en ungdom som leker Neil Armstrong i Orbitron, kommer jeg i prat med en familie fra Mo i Rana. De har tatt turen sørover for å besøke Julie Myhre (20) som studerer i Trondheim.
Den blide og imøtekommende familien valgte seg Vitensenteret som et av stedene for å danne seg et inntykk av kulturlivet i byen.
– Vi har bare vært her en knapp time, men vi har allerede sett mye artig, sier Julie på spørsmål om hva familien synes om senteret.
Emeli Berglund (12), som er Julies niese, er også imponert over alt det gøyale og rare som finnes her, og hun synes det meste på Vitensenteret virker morsomt.
Emelis mamma, Elin Bruvoll (38), deler det samme inntrykket som jentene. Hun synes tilbudet er variert og bra og at spesielt én innretning virker spennende.
– Orbitron ser veldig tøff ut. Den kunne jeg tenkt meg å prøve, sier Elin og smiler.
Det er hun ikke alene om. Også undertegnede vurderer et øyeblikk å teste ut ”vektløsheten”. Men med mine 193 cm faller jeg dessverre utenfor høydekravet som er mellom 150 og 190 cm.
Jeg gråter likevel ikke av den grunn, for jeg er trives egentlig best med å være tilskuer sammen med familien fra Mo i Rana. I tillegg er det ikke så lenge siden jeg har spist, og jeg vil ikke at frokosten skal fly like fritt som resten av kroppen.
Thomas Angells matematikkrom
Det er ingen tvil om at Orbitron er en populær gjenstand på Vitensenteret. Under mitt besøk ser jeg mange som ønsker å se og prøve simulatoren.
Guiden Ellens personlige favoritt er derimot Thomas Angells matematikkrom. Denne delen av utstillingen huser en rekke oppgaver og spill som er myntet på barn i alderen 13 til 14 år.
– Det jeg liker så godt med matematikkrommet, er at det er så fint og rolig. Jeg tror Vitensenteret også er tjent med å ha slike tilbud, fordi det skaper en fin balanse til alt det støyende og actionfylte på senteret, sier hun.
Personen bak matematikkrommets navn, Thomas Angell, var en kunnskapsrik handelsmann med et stort hjerte for de fattige i Trondheim. Han levde i perioden 1692 til 1767, og stemningen og møblementet i rommet er hentet fra denne tidsepoken, melder Vitensenterets hjemmeside.
Faktisk er den 178 år gamle bygningen der Vitensenteret holder til, bygd på de gamle hvelvkjellerne til huset der Angell bodde.
Vitensenterets utfordringer
Ifølge Ellen er det en rekke utfordringer knyttet til det å ha denne typen utstilling i et så gammelt hus.
– For eksempel er ikke dette bygget optimalt tilrettelagt for funksjonshemmede, men vi mangler økonomi til å utbedre Vitensenteret på dette området, sier hun.
Guiden påpeker også at rommenes beliggenhet og størrelse fører til mindre plass til modeller. I tillegg blir lydnivået unødvendig konsentrert.
– På den andre siden er lokalet konstruert slik at folk ser nye ting hvor enn de snur og vender seg. Da blir de kanskje lenger på senteret enn de ville vært ellers, sier Ellen og smiler.
Hun viser til at Vitensenteret og NTNU er i ferd med å etablere et nytt kunnskapssenter på Kalvskinnet i Trondheim. Utstillingen i Kongens gate 1 vil etter hvert bli flyttet dit, og der vil forholdene bli bedre både når det gjelder tilgjengelighet og åpenhet.
Et rom dedikert mennesket
Jeg kjenner meg igjen i mye av det guiden forteller. Vitensenteret holder per dags dato til i et litt kronglete bygg med mange ganger, trapper, kriker og kroker.
Et av de ”bortgjemte” stedene jeg ender opp i etter å ha trasket litt rundt på egenhånd, er Anatomirommet. Dette er et fascinerende, rødt rom med mennesket som tema. Her finnes utstillingsmontere som viser alt fra fosterets utvikling under graviditeten, til et skjelett på sykkel.
Blant utvalget finnes det i tillegg en ergometersykkel, slik at også levende mennesker får en anledning til å teste ut formen.
Atmosfæren i rommet er preget av gjentagende pulsslag fra et kunstig hjerte som står midt på gulvet. En del av hjertet består av et rør med en rød væske som simulerer blod, og på et panel kan de besøkende legge hendene sine på sensorer. Deretter kan de både se og høre sin egen puls.
Dette er et passende sted å avslutte reportasjen fra utstillingen, tenker jeg. I løpet av mitt besøk på Vitensenteret har jeg sett mye fantastisk fysikk og teknologi, men ingenting kan i bunn og grunn måle seg med mennesket. Vi er jo tross alt verdenshistoriens største oppfinnelse.
Anatomirommet føles derfor som et slags Soria Moria som markerer enden på min reise gjennom Vitensenteret.
En ungdomskilde
Opplevelsene i den gamle mursteinsbygningen har vært mange, og det har vært en dag spekket med sanseinntrykk. Det har vært mye og lek og moro, men inntrykkene har også gitt rom for refleksjoner og ettertanke. For å si det enkelt, har både kroppen og hjernen fått bryne seg på en rekke spennende og varierte oppgaver.
Mitt første og sikkert ikke siste besøk på Vitensenteret har gitt meg en rekke aha-opplevelser, som hjemmesiden reklamerer med, og det har gjort meg oppmerksom på dette vitenskapens ”lekeland” midt i hjertet av Trondheim.
For vitenskap trenger ikke bare å være noen læresetninger i en bok. Den kan også være veldig inkluderende, estetisk og morsom som denne utstillingen illustrerer. Her på Vitensenteret finnes det noe for enhver smak, enten du befinner deg i barndomsårene eller nyter pensjonisttilværelsen.
Jeg anbefaler derfor alle å ta turen innom senteret, enten du bor i Trøndelag eller er på besøk i regionen. Når det gjelder mitt eget opphold, er jeg glad og tilfreds idet jeg forlater bygningen i Kongens gate 1 – litt klokere og noen år yngre til sinns enn da jeg kom.
Vis/ skjul kommentarer
Skriv en kommentar
| < Forrige | Neste > |
|---|
