Kan det bli bedre? Sannsynligvis ikke. Det mente i hvert fall gjengen som hadde møtt opp på Hulen for å få med seg kveldens og sannsynligvis ukens mest aktuelle konsert, fredag 2. september på Hulen i Bergen.
To band stod på plakaten på Hulen en regntung fredagskveld på Møllenpris. Dig Deeper, et lokalt band fra Nygård i Bergen var hovedattraksjonen. Bandet har blant annet hentet medlemmer fra de nasjonalt kjente Alexandria Quartet, og fått mange lovord i pressen.
Gilded Lines, også fra Bergen, skulle varme opp, og på nettsiden ble det dessuten også lokket med en overraskelse som skulle på scenen klokken 22.00. Til tross for det dårlige været var det en brukbar gjeng som hadde møtt tidlig opp for å se hvem som skulle være kveldens overraskelse.
Kvelden begynte rolig, men tok seg opp utover kvelden. Stemningen i salen fulgte nivået på artistene proporsjonalt, og ble bedre og bedre utover kvelden. Da Dig Deeper endelig kom på scenen var Hulen gått fra et spredt befolket bomberom under universitetshøyden til et tettpakket konsertlokale med stemningen i taket.
Bergenske Petter Folkedal, også kjent som Sergeant Petter, stod plutselig på scenen med en akustisk gitar og et munnspill. Publikum var behersket og lyttende. De så ut til å like den forsiktige åpningen på det som skulle bli en ganske opprocket kveld. Petter spilte rolige countrylåter i familie med Hank Williams og Chris Knight.
Etter to låter begynte Sgt Petter å få skikkelig fotfeste, og dro en nydelig melankolsk countryballade med lett henslengt vokal. Lyden begynte å sette seg og publikum var godt revet med.
Sgt. Petter hadde en utrolig fin ro gjennom sin opptreden, og viste seg frem som en erfaren musiker med god kontroll på både stemme og gitar. Han kunne med fordel vært tydeligere på scenen mellom låtene, med tanke på de i publikum som ikke kjente musikken fra før av.
Gilded Lines tok etter et kjapt sceneskift showet videre til en mer energisk og høylytt fase. Det bergenske bandet kjørte hardt på spisse el-gitarer og rivende orgel, godt støttet av tunge trommebeats og stødig bass. En fin krysning av rock både fra California og Texas.
Etter noen låter presenterer vokalist, Lars Arne Lindland en ny låt, Sgt Petter hiver seg på lap-steel-gitaren, og bandet finner omsider storformen, til publikums store fornøyelse.
”Dette blir en fest! Skål!”, roper Lindland og drar i gang enda en tung og heftig amerikansk rockelåt som handler om Tom Petty og surfing.
Fin konsert fra et godt band som bare trenger litt mer tid sammen på scenen for å finne formen tidligere i konserten. De siste låtene virket å slippe taket på stivheten, og opplevelsen hadde vært mye bedre om de hadde sluppet seg løs mye tidligere i settet.
Dig Deeper kommer på scenen og sjekker alle gitarboksene sine før de setter i gang kveldens siste konsert. Den glisne gjengen har i løpet av de to konsertene før blitt til en tett gjeng av rundt 100 publikumere foran scenen, og nå trekker siste resten fra baren inn foran scenen for å se bedre.
Dig Deeper leverer en blanding av tung amerikansk rock’n’roll med tett lydbilde av to gitarer og keyboard. Gitarist Øystein Braut trakterer gitaren elegant, og gitareffektene gir musikken en liten referanse til band som Coldplay og U2.
Munnspillet til vokalist Einar Kaupang trekker inn visetradisjoner fra amerikansk roots og country, og når koringene kommer inn for fullt på fjerde låt får vi også et lite hint av 70-tallslegendene Pink Floyd.
”Taking myself down to Memphis”, synger Einar Kaupang på det som later til å bli kveldens store høydepunkt, og låten alle har ventet på. Jubelen står i taket foran den lille scenen på intime Hulen. Låten Memphis har fått svært god omtale både i P3 og på NRK Urørt, og blir godt mottatt hos konsertgjengerne på Hulen også.
Med dette startet avslutningen på det som var en svært innholdsrik og variert konsertopplevelse i høyeste grad influert av amerikanske storheter på Hulen i Bergen.
Well done!
Vis/ skjul kommentarer
Skriv en kommentar
| < Forrige | Neste > |
|---|
