Julen nærmer seg med stormskritt, og det er ikke lenge siden vi ryddet vekk siste rest av Halloween. Den ene tradisjonen overlapper den andre. Kos og et avbrekk i hverdagen, eller bare stress og mas?

Høytid. Smak på ordet. Det er noe som er høytidelig og annerledes, en feiring i en ellers grå og kjedelig hverdag.

Definisjonen av en høytid er en religiøs markering og fest. Vi tenker da først og fremst på jul og påske, de to tunge og tradisjonssterke høytidene som har sitt utspill i kristendommen og som nordmenn flest kjenner til. De senere årene har det kommet til nye tradisjoner som tidligere ikke har vært kjent i Norge annet enn på filmer, deriblant Halloween.

Knask eller knep

Den amerikanske versjonen av Halloween som vi har adoptert i Norge, stammer fra den katolske allehelgensdagen som er 1. november. Natt til allehelgensdagen er 31. Oktober, bedre kjent som Halloween. Da kler barn seg ut som troll, hekser og andre skumle skapninger, for så å tigge til seg knask og godteri i nabohusene. Får de ikke knask, utfører de uskyldige knep, som å dra ut stikkontakter og flytte på ting i hagen.

I USA er det vanlig skikk å ikke ringe på dørene til naboer som har slukket utelyset. De er ikke interessert i feiringen, og slipper også unna knep. Dessverre er ikke denne ordningen helt etablert i Norge, og hærverkslystne unger ser sitt snitt til å kaste egg på hus og postkasse – noe jeg selv har opplevd. Skal vi adoptere en ny tradisjon, bør vi adoptere den helt.

Trenger vi Halloween?

Da jeg selv var i barneskolealder var ordet Halloween fortsatt fremmed, noe vi leste om i donaldblader. Ingen knasket, ingen gjorde knep, og det var ikke et gresskar å se.

Likevel hadde vi noe som lignet. Hver romjul kledde jeg og naboene mine oss ut i nisseklær, eller andre kostymer vi fant i skapet. Deretter gikk vi fra dør til dør og sang julesanger som julebukker. For dette fikk vi gjerne litt godteri og julekaker. Fikk vi ikke noe knask, gikk vi videre til neste dør uten å utføre et eneste knep. De siste årene har det ikke vært tegn til noen julebukker i romjula.

I ukene før 31. oktober fylles derimot butikkhyllene opp med alskens effekter, og kostymer blir innkjøpt til store summer for et par timers moro i kveldsmørket. Jeg har ofte lurt på om denne feiringen er noe vi nordmenn selv ønsker, eller om den er påtvunget fra handelsstanden som ser sitt snitt til litt ekstra inntekt en knappe måned før julerushet. Gratisaktiviteten julebukk er visst ikke bra nok lenger.

Antallet monstre og spøkelser som truer med å grise til huset hvis de ikke får noe godt, uten å synge eller på noen som helst måte gjøre seg fortjent til knasket, øker drastisk hvert år.

Hjerte og smerte

Jeg tilhører generasjonen som vokste opp i det halloweenfeiringen ble innført, og fikk den derfor ikke inn med morsmelka. Ei heller kjærlighetens dag, Valentines Day, som er dagen vi overøser våre kjære med alt som er søtt og romantisk.

Tanken er for så vidt god, men hvorfor skal vi grå, litt trauste nordmenn plutselig oppføre oss som såpestjerner i en gjennomsnitts amerikansk tv-film bare fordi det er 14. februar? Er det fordi butikkene kun selger rosa kort i ukene før, eller er det fordi det forventes at vi skal følge de nye, populære trendene? Hva med oss som ikke har funnet vår livsledsager, men må ta til takke med et sympatikort fra lillesøster for ikke å føle oss utelatt? Det har de ikke tenkt på.

O jul med din glede

Selv om amerikanske klisjeer får stadig mer hylleplass i butikkene, tviler jeg på om de noen gang kan overta plassen til den ultimate høytiden, julen. ”Alle” nordmenn feirer jul. Juletre, julegaver, julemat og nisser er bare noen stikkord i denne omfattende og tradisjonstunge høytiden. Du skal kjøpe julegaver, huske glemte familiemedlemmer og venner, og du skal smile og være glad. Helst skal du også legge igjen hele desemberlønna, gjerne novemberlønna og, på ett av landets kjøpesentre.

Det er med ambivalens jeg selv nå går mot julen. Den barnlige følelsen og gleden over dagens sjokolade i kalenderen er så å si forsvunnet. Julegaver kjøpes fordi det forventes av meg. Jeg smiler pent, og ønsker alle en GOD JUL. Handelsstanden har fått et litt for stort overtak på julefeiringen etter min smak, og tv-reklamenes massesuggerende effekt er noe skremmende.

Fellestrekk ved julen, Halloween og Valentines day, er at alle tre tradisjoner starter tidligere for hvert år. Effekter når butikkhyllene måneder i forveien, og den ene feiringen avløser den andre. Om noen år har vi så mange tradisjoner at vi kan feire fra jul til jul uten stans.

 

Kilder:

Thefreedictionary.com

Wikipedia - den frie encyklopedi

Schulze.com

Varden.no

Wikipedia - den frie encyklopedi

 

< Forrige		Neste >