Olav Skråmestø er i full gang med hjortejakten. – Det er både spenningen og naturopplevelsene som driver meg, forteller den spreke 88 åringen.
Årets hjortejakt er kommet godt i gang, og Olav går en aktiv høst i møte med jaktturer både morgen og kveld.
Den pensjonerte bussjåføren og predikanten har jaktet hjort i bortimot 40 år, og han har i snitt skutt to hjorter per sesong.
En god del forberedelser
– For å kunne drive med hjortejakt må du være registrert i Jegerregisteret. Og så må du avlegge skyteprøve som storviltjeger, forteller Olav.
Skyteprøven består av 2 x 15 treningsskudd. Deretter må en skyte fem skudd innenfor en diameter på 30 cm. Skyteavstanden er på 100 meter.
"Group of red deer" av Ernst Vikne. Lisens:CreativeComons
I tiden før hjortejakten tar Olav turen ut for å se etter hjort. Han pusser våpenet og kontrollerer at det ikke er slark i siktet. Utover dette må han klargjøre kniver, slakteutstyr og henge opp kroker i taket på låven.
– I år har jeg brukt en del tid på å treningsskyte. Jeg har spesielt trent på avtrekk, forteller han.
Spenning, men også ro og naturopplevelse
– Det er først og fremst naturopplevelsene som lokker meg ut på jakt, men det kjekkeste med å jakte hjort er nok spenningen, legger han til.
– Det føles helt spesielt i det øyeblikket en skyter hjorten og registrerer treff. Å se hjorten dø momentant og falle til bakken gir en tilfredshet over at jakten var vellykket, forteller Olav.
– Å drive med hjortejakt er ulidelig spennende, men samtidig er det viktig å bevare roen. I unge år da jeg begynte å jakte hjort var jeg mer oppkavet, men nå er jeg helt rolig, forteller Olav.
På spørsmål om han opplever jakten på en annen måte nå enn tidligere, forteller Olav at han i dag går mer fornøyd hjem uten å ha skutt dyr enn da han var yngre.
Sitter på post
Foto: Marit Hestenes
– Hvordan jakter du på hjort?
– Jeg sitter på post og venter på hjorten, ler han. En kan også jage hjorten i såkalt drivjakt. I et jaktlag kan noen jage hjorten, mens andre sitter på post lenger oppi fjellet og feller hjorten når han kommer. Det kan ofte bli lang vei å transportere det døde dyret hjem.
– Jeg foretrekker å la hjorten komme til meg. Da er det enkelt å få dyret hjem, forteller 88-åringen.
Brøler for å lokke hjorten
– Jeg brøler på hjorten for å lokke han til meg, sier han og viser dette med et ordentlig hjortebrøl. Det er kun bukken som reagerer på jegeren sine hjortebrøl. Kollene, hunndyrene, bryr seg ikke. Det er slik at hjorten har tre sanser, syn, hørsel og lukt. Minst to sanser må være aktivert før hjorten reagerer på jegeren.
Mye arbeid etter felling
– Hva gjør du etter at du har felt hjorten?
– Jeg tar ut innvollene og henter traktoren. Og så transporterer jeg dyret den korte veien hjem på låven.
Det er mye arbeid som venter etter at hjorten er felt. På låven blir hjorten heist opp på kroker i takbjelkene med en automatisk talje. Olav går raskt i gang med å flå dyret, og han tar ut resten av innvollene. Videre blir hjorten skjært opp og partert i biter. Tilslutt blir alt kjøttet pakket og lagt på frysen.
- Jaktlaget har en egen sag som parterer, men jeg har gjennom årenes løp sagd opp mange hjorter manuelt, sier han. Foto: Marit Hestenes
Gode jakthistorier
På spørsmål om han har en god jakthistorie, glimter det til i blikket hans.
– Ja, jeg har flere historier. Det spørs hvilken historie jeg skal fortelle, sier Olav.
Det skjedde for noen år siden da han var med en jaktkamerat i Sogn. Grunneieren på stedet hadde sett noen dyr, og Olav og kameraten valgte å gå litt hver for seg. Så stoppet de opp, men Olav valgte å gå videre over en haug. Like bak haugen stod det en velvoksen bukk.
Olav la an for å skyte, men det skjedde ingenting. Skuddet var ikke kommet inn i kammeret, og hjorten begynte å bevege seg sakte bort. Etter andre forsøk traff han blink og hjorten falt momentant til bakken.
– Nå ser du hvordan dette skal gjøres, var den første kommentaren han hadde til sin jaktkamerat som akkurat kom over bakkekammen. Hjorten hadde en slaktevekt på 100 kg.
Avslutningsvis spør vi om Olav har planer om å gå på hjortejakt også som 89-åring.
– Ja, det er klart jeg skal, svarer den spreke 88 åringen med glimt i øyet.
Vis/ skjul kommentarer
Skriv en kommentar
| < Forrige | Neste > |
|---|
