Thea Simensen (24) driver familiens stall i Furnes. Hun er også aktiv innen konkurranseridning med islandshester.
Islandshesten tilhører de hardføre hesterasene, og er vant til tøffe værforhold. Rasen er ikke stor, men bærer lett en voksen person. Rytteren skal i konkurransesammenheng vise fram hestens gangarter. Islandshesten har, i tillegg til de vanlige trav, galopp og skritt, også gangartene tølt og pass.
Thea Kristine Nordbye Simensen bor i Furnes, Hedmark, der familien eier en stall. Selv om stallen tilhører foreldrene, er det Thea som driver den og har hovedansvaret. Hun jobber som hjelpepleier, og i tillegg til dette konkurrerer hun. I 2001 ble Thea norgesmester i stilpass og østlandsmester i 5- gang.
Webjournalisten tar turen hjem til Thea en kald og klar dag i oktober.
Ikke bare en interesse
Hvordan begynte din interesse for hester?
– Jeg ble født med VSD. Sykdommen er faktisk en stor grunn til min lidenskap for hest.
VSD (ventrikkel septumdefekt) er en vanlig medfødt hjertefeil, og består i at det er en åpning i veggen mellom hjertekamrene. Hjertet får da mer blod å pumpe siden blodet tar «snarveien» gjennom åpningen.
– Ridning ble valgt som en del av rehabiliteringen min. Jeg har bilder av at jeg rir allerede som toåring, og et av mine første minner er av at pappa løfter meg opp på hesteryggen, sier Thea med et smil.
Dyrekjær familie
24- åringen forteller at moren hennes var aktiv innen hestemiljøet helt fram til Thea ble født. Hun tok deretter en pause. Da Thea viste samme interesse, våknet hennes egen til live igjen.
– Søsteren min driver også aktivt. Pappa har blitt dratt med på det etter hvert, men hvor glad han er i det vet jeg ikke, ler Thea.
Vi går inn i stallen, og på et øyeblikk er vi omgitt av vrinsking og nysgjerrige øyne som titter fram bak boksene.
Det er i alt åtte hester her. Seks er deres egne og to leier stallplass. De har også hunder, katter, kaniner og marsvin.
– Og snart en undulat, legger Thea til.
Vi spør om hun vil vise oss hesten hun konkurrerer med for øyeblikket. Vi trenger ikke spørre to ganger. Ivrig setter Thea kursen mot en nydelig rød hest med snipp og stjerne.
– Dette er Svaki fra Frøberg, og han er seks år gammel. Han har ikke vunnet noe enda, siden han er så ung, men han lærer seg å bli en konkurransehest. Det beste vi har gjort hittil er en fjerdeplass.
Krevende aktivitet
Thea er ei travel jente. Hestene skal ha fôr morgen, ettermiddag og kveld. De skal ris og stelles. Dette i tillegg til jobb, kurs og studier, gir Furnes- jenta lite tid til mye annet.
– Jeg er også på rundt ti stevner i året, sier hun med et skjevt smil.
Hva skal til for å bli en dyktig rytter?
– Først og fremst må du ha interessen for det, og ha det morsomt. Det skal ikke føles som en jobb! Du må også ha respekt for dyret, og en såkalt «rytterfølelse». Det vil si å kunne vite hva du skal gjøre i enhver situasjon, og etter hvert reagere automatisk. Dette kommer med trening.
På spørsmål om hun har vært utsatt for ulykker, svarer hun uten å nøle.
– Ja, med store bokstaver! Jeg har vært i farlige og dumme situasjoner. Jeg husker en gang en veps stakk hesten min i øret. Hesten bukket så kraftig at både jeg og hodelaget føk av. Jeg forstod ingenting før jeg så vepsen fly ut av øret hans senere.

Høye framtidsvisjoner
Hvordan ser framtiden ut for deg?
– Drømmen er å komme på landslaget. Flere hinter til at jeg skal dra på Nordisk i Sverige neste år, fordi Svaki er så god i pass. Jeg vil at han skal være en 5- gangshest, men vi får se.

| < Forrige | Neste > |
|---|







