Et innblikk i skihistorien

Roald Killingbergtrø (60) fra Børsa er lidenskapelig opptatt av skiens historie og har en garasje full av ski i alle aldere. Han oppfordrer flere til å spenne på seg skiene og parkere bilen.

Det er fremdeles noen måneder igjen til skisesongen sparkes i gang for alvor. Webjournalisten.com har likevel valgt å tyvstarte på vinterstoffet, og vi presenterer i denne sammenheng en skikkelig skientusiast.

Roald Killingbergtrø er opprinnelig leksværing og nordtrønder. Men nå er han bosatt i Børsa i Sør-Trøndelag og jobber som lektor ved Venn oppvekstsenter.

60-åringen har alltid vært interessert i friluftsliv, historie og skigåing, og hjemme i garasjen har han samlet flere titalls par ski. Her finnes alt fra gamle, rustikke treplanker fra begynnelsen av 1900-tallet til moderne utgaver i glassfiber.

Webjournalisten.com har tatt turen hjem til Roald i huset hans i Børsa. Det er en fin og overraskende mild formiddag i september.

– Hva var bakgrunnen for at du begynte å samle på ski?

Langvarig interesse

– Jo, jeg vokste opp med snø og skibruk i Leksvika og gikk på ski allerede som 3-åring. Samtidig har interessen vært en del av jobben min som lærer på Fredly folkehøgskole fra 1976 og på Venn oppvekstsenter fra 1991, sier Roald.

Lektoren drar frem et eksempel av nyere dato, der Venn-skolen arrangerte et skiprosjekt vinteren 2011. Her fikk Roald vist frem en del av skiene sine til sjuendeklassen. Elevene hadde også med seg ski fra sine foreldre og besteforeldre.

– I løpet av prosjektet fikk elevene prøvd ut i praksis hvordan det gamle utstyret fungerte. De fikk testet ut både ski, staver og klær, forklarer Roald.

Stort utvalg: Roald har ski i alle slags fasonger hjemme i sin garasje. Alle foto: Arne Gunnar Killingbergtrø.

Skiens opprinnelse

I tillegg til selve utstyret og aktivitetene som er knyttet til ski, er Roald svært opptatt av innretningens historie. Vi spør ham om han kan gi oss en innføring i emnet, og læreren er ikke vanskelig å be.

– Skien, av gammelnorsk skið som betyr kløyvd trestykke, har vært i bruk på Nordkalotten i 9000 år. Til sammenligning har hjulet eksistert i 6000 år. Mennesket har med andre ord sklidd lenger enn det har rullet, forteller Roald ivrig.

Han forklarer videre at skiene har dukket opp på forskjellige plasser i Nord-Europa, og at de første skiene utviklet seg fra truger. Disse var korte og brede og ble brukt til jakt og næringsvirksomhet.

– Spesielt den østsibirske varianten minner mye om trugene. Skien var kort og bred med skinnkledd underside og med fire hull for bindingen, sier Roald.

Tre varianter

Ifølge lektoren utgjorde den østsibirske varianten, som var utbredt i Nord-Asia, en av de tre opprinnelige skitypene. Hver enkelt hadde sin karakteristiske bindingskonstruksjon.

Den andre typen, som kaltes den sørlige, hadde uthulte sidelister med bindingshull og stammet fra Polen, Baltikum, Sør-Russland og Sør-Sverige. Roald forklarer at funn av denne sorten også er gjort på Sunnmøre.

Variant nummer tre var den vest-sibirske. Denne oppstod i Norden og Nord-Russland. Disse skiene var lenger og smalere og hadde oppbygd fotsteg med horisontalt hull for bindingen. Roald opplyser oss om at dagens ski ligner mest på disse.

– Etter hvert har det utviklet seg flere typer ski etter behov. Blant annet begynte jegerne å tre sel- og reinsdyrsskinn under skiene. Dette ga en lyddempende effekt under jakten og hindret at dyrene ble skremt, forklarer han.

Roald beskrivere videre at hårene under skiene var vendt bakover og ga dermed glid i nedover-bakkene og feste oppover.

Fortidens multiverktøy

Samtidig brukte jegerne en kombistav som fungerte både som spyd, stav, ause og muligens også bue. Læreren forteller at han lagde en kopi av denne, i tillegg til et par av de opprinnelige skitypene, for å vise elevene hvordan det gamle utstyret så ut.

Han husker også at han leste om en slik kombistav som liten i boken Jåmpa på ski etter ulven.

– Det var en fortelling som gjorde inntrykk på meg som barn. Boken handlet om samen Jåmpa. Ved hjelp av en slik stav tok han livet av en ulv som hadde herjet i en landsby, forteller Roald.

Historisk: Kombistaven til venstre, etterfulgt av den sørlige og østsibirske skitypen. Alle er laget av Roald.

Samenes og inuittenes bruk av ski er for øvrig et annet trekk ved den historiske utviklingen som interesserer friluftsmannen.

Folkegruppene fungerte som inspirasjonskilder for 1600- og 1700-tallets skikompanier, med bruken av en kort og en lang ski. Den korte, kalt andor, var trukket med skinn, mens den lange var glatt. Dermed fikk soldatene både gli og feste.

Også Nansen og Amundsen lot seg inspirere av urbefolkningers bruk av utstyr, klær og mat.

Konkurranse og glassfiber

Etter hvert kom konkurranseelementet inn i skiløpingen. Det startet trolig med de trønderske skiløpersoldatene, fortsatte med både nordlendinger og telemarkinger og spredte seg videre til byfolk og menigmann.

– En artig historie er fra et skiløp tidlig på 1900-tallet. Da ble nordmenn disket for ”doping” fordi de tok ut gebisset før løpet. Juryen mente at de ved å gjøre dette fikk pustet inn mer luft og dermed fikk et fysisk fortrinn, humrer Roald.

Den nyere skihistorien med overgangen til glassfiberski er noe lektoren mener de fleste kjenner til.

– Denne utviklingen har resultert i at det i dag finnes et mylder av skityper, forklarer Roald.

– Skiløping er rene fornøyelsen i dag

Noen av de nyere skiene har tatt veien til lærerens egen garasje. Ifølge skisamleren har de nye eksemplarene hans flere fortrinn sammenlignet med de gamle.

– Den store fordelen med glassfiberskiene at de er konstruert slik at de ikke trekker inn vann. For å hindre at dette skjedde med treskiene, måtte man impregnere de med tjære, forteller Roald.

Han beskriver videre at glassfiberskiene har en mer stabil konstruksjon, mens treskiene forandret seg med årene. Dessuten har de en mye glattere såle.

– I tillegg har utviklingen innen smøring, bindinger, staver og løyper gjort skiløping til rene fornøyelsen i dag. Det kan egentlig ikke sammenlignes med det utstyret og de forholdene som var vanlig før i tiden. Men på jomfruelig, dyp og løs nysnø i skog og fjell er treskiene fortsatt kanskje det beste du kan gå på, påpeker Roald.

Fra ski til bil på skoleveien

60-åringen har som tidligere nevnt vært lærer ved et oppvekstsenter i mange år. Han har dermed kunnet observere skiinteressens utvikling hos barn og unge fra orkesterplass.

Roald synes det er flere ting som har endret seg siden han selv var guttunge.

– Da jeg vokste opp i Leksvika var vi ofte nødt til å gå på ski. Veiene var ikke brøytet om vinteren. Men ved hjelp av skiene kom vi til skolen på null komma niks. Denne praksisen fortsatte jeg med da jeg senere flyttet til Levanger, forteller Roald.

– I dag forekommer det også at elever tar skiene i bruk på skoleveien. Men det er nok mer vanlig at ungene skysses til skolen med bil. Man kan kanskje si at foreldrene gjør ungene en bjørnetjeneste ved at de blir mindre fysisk aktiv, sier læreren.

Likevel vil Roald karakterisere dagens skiinteresse blant barn og unge som veldig god. Ifølge friluftsmannen er det vanligere å arrangere skikonkurranser og arrangementer i dag enn før. Det kan bidra til å øke motivasjonen blant barna.

– Unger som tidigere ikke har vært så aktiv, kan ved hjelp av slike tiltak bli hektet på fysisk aktivitet, sier han.

Bedre råd

Roald legger til at det i dag er tilrettelagt for at de aller fleste kan ha glede av skiløping. Nå har foreldre råd til å kjøpe ski til seg selv og barna. Slik var det ikke før i tiden. Da ble en slik vare ofte sett på som luksus.

I tillegg påpeker skieksperten at utvalget har blitt bredere. Skisporten har utviklet seg i flere forskjellige retninger, noe som har skapt grobunn for nye produkter. Et av disse er snøbrettet.

– Denne konstruksjonen ligner mye på de første skiene som var korte og brede. Den eneste betydelige forskjellen er at utøveren har begge beina festet på ett brett i stedet for to. Så egentlig kan vi si at ringen er sluttet når det gjelder skiens utvikling, sier Roald ettertenksomt.

– Altfor mye bruk og kast

Dette resonnementet bringer oss inn på det siste spørsmålet vi har tenkt å stille Roald.

Utviklingen der nordmenn bruker stadig mer penger på nye produkter, mens de kaster det gamle, står i grell kontrast til mange av de tilårskomne skiene som står oppstilt i samlerens garasje.

– Har du noen tanker omkring nordmenns materielle forbruk, kontra det å ta vare på gamle ting?

– Det er altfor mye bruk og kast i dag. Selv om vi har gjenbruksstasjoner og mye resirkuleres, er forbruket for høyt. Situasjonen er egentlig helt vanvittig. Vi lever som om vi har fem jordkloder som er klare til å forbrukes og ødelegges, når vi egentlig bare har én som for alt i verden ikke må ødelegges, sier Roald og rister på hodet.

Selv har han både limet, skrudd og spjelket sammen ødelagte ski for å fortsette nyttebruken.

– Bare det å gå på ski framfor å kjøre bil er en mer økologisk og bærekraftig måte å leve på. Ressursene som går med for å produsere nye ski, veies opp med fysisk aktivitet og mindre forurensing, påpeker Roald.

Ut på ski

Ifølge lektoren er det altså ikke bare jordkloden som har godt av mer skigåing. Også vi mennesker vil ha stort utbytte av denne aktivitetsformen.

– Det beste er å komme seg ut i naturen, til det miljøet vi er skapt for å leve i. Slik skiene erstattet hesten for fjellbøndene i tidligere tider, er de også et hjelpemiddel for det moderne mennesket til å glede seg over naturen, avslutter Roald.

PS: Roald anbefaler følgende litteratur for de som ønsker å sette seg mer inn i skiløpingens historie: På telemarkski. Ny stil i gamle fotspor av Halvor Kleppen, På trønderski redigert av Alf Eggset og Jørn Sandnes, To planker og en lidenskap. Skiløpingens historie av Roland Huntford, Skisportens oppkomst i Norge av Kjell Haarstad, Samiske oldski av Ørnulv Vorren, Sondre Nordheim fra Morgedal av Kjetil Steinsholt og Knut Høihjelle og Først i løypa av Thor Gotaas.