Prestrudsenteret i Hamar bygger, i samarbeid med Terningen Nettverk, ti nye omsorgsleiligheter som utstyres etter e-helsemodellen. Leilighetene skal være ferdig i år, og blir de mest teknisk moderne i Norge.
Foto: ©iStockphoto.com/-Oxford-
En mikrobølgeovn som snakker. En stemme fra pc- skjermen som forteller deg hvor mye klokka er, og minner deg på at du skal spise. Den forklarer deg til og med hvordan du skal tilberede middagen din. Dette er noe av hva leilighetene på Prestrudsenteret skal inneholde.
E-helse er bruk av IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) i helse og omsorgssektoren. Enklere forklart, data og elektronikk.
Terningen nettverk er et bedriftsnettverk, med folkehelse som overordnet profil. Ei prosjektgruppe innen nettverket jobber med e-helse og hjelpemidler, som vil forenkle livet til pleietrengende. Prosjektleder er Marit Aralt Skaug.
Eksempler
Prosjektgruppa har funnet mange løsninger og forbedringer for brukere og pasienter med behov for pleie. De kan kontrollere flere ting i hjemmet, uten hjelp fra andre. En fjernkontroll gjør det mulig å åpne dører og vinduer selv, trekke for gardiner og ha ned persienner.
Omsorgspersonell kan følge pasienten gjennom sensorer i boligen. En dement person som forlater sengen i løpet av natten, får beskjed av en stemmeboks ved døren om at «nå er det natt, gå og legg deg igjen».
Mobiltelefonen får en sentral rolle. Det blir enklere å søke opp pasientopplysninger og veiledning ved bruk av mobil, og da slipper hjemmehjelpen å kjøre med sensitive journaler. Dørlåser kan også åpnes på denne måten, som gjør at hjelpen ikke trenger nøkkelknippe.
Prosjektgruppa i Terningen Nettverk ser for seg at man med tiden ikke behøver å dra tilbake til sykehus etter et opphold. Pasienten kan ta prøver av seg selv og overføre disse trådløst, og kommunisere med lege eller sykepleier ved hjelp av kamera og tv- skjerm.
En nødvendig forandring
Terningen Nettverk er overbevist om at e- helse blir mer og mer viktig i hverdagen til pleietrengende. Det blir en økning i antall eldre, samtidig som tilgangen til arbeidskraft synker.
– Vi må jobbe smartere. E-helse og bruk av IKT gir en rasjonell utnyttelse av knappe arbeidskraftressurser. Det bidrar til økt sikkerhet for brukere og pasienter. De får bedre behandling, oppfølging og økt egenmestring, sier Skaug til Hamar Arbeiderblad.
Bruken av elektronikk i denne settingen er omstridt. Spørsmålet er om data kommer i veien for sosial kontakt, og blir de «nye omsorgsarbeiderne».
– Vi mener ikke at elektroniske hjelpemidler skal erstatte menneskelig omsorg. Det skal øke mestring og frihet, og legge til rette for et selvstendig liv, sier Skaug.
Økonomisk støtte
Dersom det elektroniske utstyret gjør at personer med behov for pleie kan bo bedre og lenger i egen bolig, kan folketrygden gi økonomisk støtte. Prosjektgruppa mener utstyret gjør det. De mener e-helse omfatter det som kalles velferdsteknologi, det vil si anordninger som gjør hverdagen enklere og tryggere.
Hjelpemiddelsentralen låner også ut utstyr. Man får kontakt med sentralen ved å gå gjennom kommunens ergoterapeut.
Enklere med tiden
Den tekniske omsorgshverdagen må utvikles over tid. Flere brukere er lite kjent med teknologi, og vil finne dette fremmed og skremmende. Det som er ukjent nå er, man vant til om få år. Den store eldrebølgen som kommer om 20- 25 år er allerede vant med data og elektronikk.
Kilder: terningennettverk.no, Hamar Arbeiderblad, h-a.no.
Vis/ skjul kommentarer
Skriv en kommentar
| < Forrige | Neste > |
|---|
