Barn i barnehage og skole bør få tilbud om helmelk fordi helmelk i normale mengder kan hjelpe barn til å holde vekten og beskytte mot sykdommer senere i livet.

En svensk studie viser at barn som fikk helmelk var i gjennomsnitt 4 kg lettere sammenlignet med barn som fikk skummet eller lettmelk eller ikke melk i det hele tatt.

Fettet i helmelken gjør at tømmingen ut fra magesekken går senere enn når barnet drikker skummet eller lettmelk. Det gjør at barnet beholder metthetsfølelsen lenger.

Overvekt hos barn i skolealder er blitt et problem, også for oss i Norge. For å begrense kaloriinntaket i barnehage og skole anbefaler Sosial- og helsedirektoratet skummet melk eller lettmelk til barn.

–Men barna i undersøkelsen som drakk helmelk ble jo ikke tykkere, noe som man kunne forvente at de ville bli, sier Anna Haug, ernæringsprofessor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås.

Ikke så fort sulten igjen

Når barn drikker lett eller skummet melk får de i seg relativt mye karbohydrater i forhold til energi. Det gjør at blodsukkeret øker raskt før det så går ned igjen. Insulinet blir med på opp- og nedturen.  Når blodsukkeret går ned kommer sultfølelsen, og barnet får lyst på mer mat. Hvis neste måltid også er magert så blir det en evig rundgang mellom økning og fall i blodsukker og insulin med påfølgende sultfølelse.

–Hvis barnet får mat og drikke som inneholder en balanse mellom fett og karbohydrater vil blodsukkeret holde seg mer stabilt, og barnet vil ikke føle seg så fort sulten igjen. Lett og skummet melk har dessuten mindre smak enn helmelk. Barna vil kanskje ønske seg melk som er smakssatt, noe som gir enda større belastning på blodsukkeret, sier Haug.

Helmelk sammen med en frukt gir en bra balanse mellom karbohydrater, fett og protein. Anbefalt inntak er ½ liter pr dag. Drikker barn mer enn dette vil melken kunne fortrenge andre viktige næringsstoffer som fiber og jern.

Mange barn av utenlandsk opprinnelse tåler ikke laktose. I følge Haug bør laktoseintolerante få tilbud om kefir eller kulturmelk av helmelkstypen, ellers går disse barn glipp av en viktig næringskilde.

Tviholder på gamle anbefalinger

Melk og melkefett har et dårlig rykte på grunn av innholdet av mettet fett. I Sosial- og helsedirektoratets ”Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen (2007)” anbefales det en vridning mot inntak av umettet fett fordi mettet fett påvirker fettet i blodet på en uheldig måte, noe som kan øke risikoen for blant annet hjertesykdom senere i livet.

– Det er sånn at det nesten er ”forbudt” å gi barn helmelk, sukker Haug.

I 2001 publiserte forskningsjournalisten Garry Taubes artikkelen ” The Soft Science of Dietary Fat; What If It’s All Been A Big Fat Lie” i Science magazine. I artikkelen setter han fokus på at det ikke er bevist at melkefett er farlig. Han påpeker at det til tross for omfattende forskning på området ikke er mulig å bevise at mettet fett er farlig. Det er snarere en udokumentert sannhet som folk tror på.

Christian Drevon, lege og professor i ernæring ved Universitetet i Oslo er kjent for å holde på de gamle anbefalingene og anbefaler at man bør redusere inntaket av melkefett fordi det øker kolesterolet. 

I følge ernæringsfysiolog Marianne Mathisen ved melk.no  er det riktig at melk øker kolesterol, men at kolesteroløkningen er både av det ”gode” og det ”dårlige” slaget.

Med tanke på hjerte- og karsykdommer viser forskning at forholdet mellom det” gode” og det ”dårlige” kolesterolet er viktigere enn totalkolesterolet.

Nyere forskning viser at melk og meieriprodukter enten har en nøytral eller til og med beskytende effekt på utviklingen av hjerte- og karsykdommer.

Verken hjerte- og karsykdommer eller kreft

Flere studier viser at det ikke er noen sammenheng mellom mettet fett og hjerte- og karsykdommer eller kreft. Hvis det eventuelt er noen sammenheng så går den heller i motsatt retning. Det vil si at mettet fett gir mindre sykdom. Melkefettet inneholder blant annet fettsyren CLA, som kan ha krefthemmende virkning og som viser seg å være viktig for at kroppen skal kunne reparere skader på DNA.

Hvorfor tas ikke ny forskning på alvor?

Det er ikke lett å bevise at mettet fett er farlig. Det er heller ikke bevist at mettet fett er ufarlig, fordi det også er vanskelig å bevise. Sammenhengene vises i store epidemiologiske undersøkelser, det vil si studier av større befolkningsgrupper.

–Det er vel slik at skeptikerne holder på de gamle anbefalingene så lenge noe annet ikke er bevist, selv om nåværende anbefalinger heller ikke er bevist, avslutter Haug.